Kunstverket fanger en rolig scene langs en stor venetiansk lagune, der tradisjonelle fartøy flyter forsiktig på glitrende vann under en myk og vid himmel. Det store seilskipet, plassert i midten til høyre i forgrunnen, tiltrekker straks oppmerksomhet med sitt hvite seil som fanger lyset. Rundt det glir mindre gondoler lett, deres mørke skrog står i vakker kontrast til det glitrende blå og grønne vannet. I det fjerne breier en sart silhuett seg ut — dempet i horisontens tåke — med den gjenkjennelige silhuetten av Venezias klokketårn og gamle bygninger, noe som vekker en tidløs følelse.

Kunstnerens mesterlige bruk av lys og atmosfærisk perspektiv gir liv til dette fredelige maritime landskapet. De subtile overgangene fra blekblått til varme jordfarger skaper en rolig, lys stemning som inviterer betrakteren til å miste seg i lagunens fredelige rytme. Penselstrøkene er flytende og kombinerer detaljer med impresjonistisk mykhet, og tar oss med til den milde sereniteten i Venezia tidlig på 1900-tallet. Verket berører følelsesmessig med sin romantiske framstilling av en flytende verden mellom jord og himmel — en hyllest til en by hvor vann og lys danser i evig harmoni.