Scenen utfolder seg med en fengslende ro, et akvarellbadet i det myke lyset fra en venetiansk dag. Øyet trekkes umiddelbart til den storslåtte trappen som stiger opp fra vannkanten, flankert av frodig grønt, som antyder en formell hage. En gondol hviler forsiktig i forgrunnen, dens nærvær legger til et snev av romantikk til scenen. Himmelen, en blanding av blek blått og hvitt, antyder en tåkete atmosfære, typisk for byens unike lys.

Grupper av figurer er spredt langs trappen og vannkanten, deres tilstedeværelse gir en følelse av liv og bevegelse. Kunstneren har mesterlig fanget refleksjoner på vannet, uskarpe grensen mellom virkelighet og refleksjon. Dette er en scene som inviterer betrakteren til å dvele, puste inn atmosfæren og bli transportert til skjønnheten i Venezia. Den dempede fargepaletten skaper en følelse av ro, og trekker betrakteren inn i øyeblikket.