I dette fengslende maleriet utfolder roen og majesteten til det egyptiske landskapet seg foran betrakterens øyne, og viser en morgenutsikt fylt med det myke, delikate lyset fra daggryet. Pyramidene, ikoniske symboler for den gamle sivilisasjonen, står majestetisk i bakgrunnen, deres kanter opplyst av en mild gylden nyanse som antyder at en ny dag er i ferd med å bryte. Samspillet mellom lys og skygge i dette verket er bemerkelsesverdig; pyramidene, selv om de er monumentale, myknes av den omgivende gløden fra den stigende solen, og smelter sømløst inn i den vidtgående ørkenlandskapet.

I forgrunnen gir en stille scene med beitende storfe og beskjedne leirer liv til omgivelsene, vandrende figurer sameksisterer med den fredelige stemningen; det vekker en følelse av fred og enkelhet. De frodige grønne gresset kontrasterer lekent med de dempede brune tonene fra teltene, og skaper en tiltalende visuell balanse. Gérôme bruker nøye en begrenset, men slående fargepalett, og foretrekker kalde blåfarger og varme gulltoner som fremhever den eteriske kvaliteten ved morgenlyset. Dette maleriet er ikke bare en representasjon av et historisk landskap; det er et øyeblikk frosset i tid, fullt av respekt for både den menneskeskapte og den naturlige skjønnheten i Egypt. Atmosfæren føles nesten mystisk, og inviterer betrakterne til å stoppe opp og reflektere, og fange essensen av et sted der historie og natur smelter sammen i strålende harmoni.