Portrettet fanger en kvinne av distinksjon, sittende i et rom som antyder luksus. Kunstnerens teknikk er mesterlig, med penselstrøkene som gjengir teksturene i huden hennes, den delikate blonder i kragen hennes og de rike foldene i antrekket hennes med bemerkelsesverdig presisjon. Komposisjonen er klassisk, med fokus på motivets ansikt og hender, og trekker betrakterens blikk direkte til hennes tankefulle blikk. Fargepaletten, dominert av dype blåtoner, elfenben og subtile hint av gull, skaper en følelse av både formalitet og varme. Den generelle emosjonelle effekten er en av stillhet og stille autoritet, som om motivet besitter en rikdom av erfaring og visdom. Man kan nesten føle tyngden av historien og de sosiale forventningene i hennes rolige nærvær, og forestille seg en tid da slike portretter var det ultimate uttrykket for prestisje og arv. Dette verket er et bevis på kunstnerens dyktighet og et glimt inn i en svunnen tid med eleganse og nåde.