Dette sjarmerende maleriet fanger et øyeblikk mellom to barn, omfavnet av naturens frodige grep. Gutten og jenta sitter i et frodig landskap; jenta, iført en sjarmerende gul hatt dekorert med blåbånd, har på seg en livlig rød kjole som står i vakker kontrast til de myke grønne og brune tonene rundt dem. Hennes uttrykksfulle ansikt, med lyse røde krøller, avslører en blanding av nysgjerrighet og uskyld.

Gutten sitter ved siden av henne, passende kledd, men i dempede farger som gir dybde til karakteren hans. Blikket hans, direkte og contemplative, interagerer interessant med hennes, og antyder en felles forståelse eller kanskje en hvisket hemmelighet mellom dem. Vegetasjonen rundt dem — et rikt teppe av grønt — ser ut til å speile barnas følelser; det er antydninger av villblomster og høyt gress, som gir scenen en bekymringsløs og leken atmosfære.

Larssons teknikk utstråler varme gjennom omhyggelige penselstrøk; han balanserer lys og skygge effektivt, og skaper en tredimensjonalitet i figurene som trekker deg inn i deres verden. Fargepaletten er livlig, men harmonisk, som bygger opp en fortelling som er både fengslende og sårbar. Denne komposisjonen virker å tale ikke bare om barnets uskyld, men også vekker nostalgi — essensen av de forbigående øyeblikkene som definerer våre første relasjoner.