Etsingen avslører en scene med rå, nesten uutholdelig menneskelig tortur. Figurene er forvrengt i en makaber dans av smerte og kamp, gjengitt med Goyas karakteristiske skarphet. Komposisjonen er en studie i kontraster: lys og skygge spiller på kroppene, og fremhever det grufulle dramaet. Figurene ser ut til å stige opp fra et mørkt avgrunn, deres former er definert av grove, etsede linjer. Det er en scene som river i kantene av fantasien din; du kan nesten høre skrikene og føle fortvilelsen. De virvlende, skyggefulle formene over antyder en uhyggelig tilstedeværelse, en kraft som hviler over figurene nedenfor. Det er et visceralt, foruroligende verk som viser Goyas mesterskap i å fremkalle intense emosjonelle reaksjoner.