I dette fortryllende verket møtes betrakteren av et sceneri som sømløst forener naturens ro og den arkitektoniske elegansen i spanske gårdsplasser. I sentrum av bildet finnes en mykt opplyst fontene, som med sitt sakte flytende vann inviterer betrakteren til å stoppe opp. Rundt fontenen omslutter teksturerte vegger de levende bladene, noe som antyder varmen og vitaliteten i andalusiske hager. Den subtile bruken av lys fanger essensen av en fredelig ettermiddag, hvor skygger leker forsiktig på trebenker og steinlagte stier, hvisker historier om forgangne øyeblikk.

Kunstneren bruker en dempet, men rik fargepalett — milde jorden toner av terrakotta og dempet grønne samvirker harmonisk, og skaper en atmosfære som føles både intim og vid. Man kan nesten høre suset av blader og den myke plaskingen av vann, og vekker en følelse av fred og ro. Historisk sett var denne perioden vitne til en gjenoppvåkning av interessen for impresjonisme, og Sorollas teknikk viser påvirkningen av å fange lys og atmosfære. Dette verket har betydelig kunstnerisk verdi, ikke bare som en avbildning av en fysisk plass, men som en oppriktig hyllest til skjønnheten og sjarmen i et stille tilfluktssted, som innkapsler essensen av spansk kultur og gleden funnet i naturens enkelhet.