I denne fengslende scen, vever myke nyanser av blått og gull sammen for å skape en fortryllende atmosfære som viser den rolige majesteten til en bro dekket av tåke. Den eteriske kvaliteten av lyset som reflekteres på vannets overflate, vekker en drømmeaktig følelse, og transporterer seerne til et stille øyeblikk i tiden. Monet's penselstrøk er både flytende og teksturert, og fanger glimtet av elven som flyter mykt under broen, mens små båter driver langsomt, deres former knapt gjenkjennelige i den delikate tåken. Denne scenen inviterer til å stoppe opp, ta et dypt pust og ta innover seg nyansene av lys og farge; det er en meditasjon om naturens skjønnhet.

Når øynene vandrer gjennom komposisjonen, kan man føle samspillet mellom fjerne landemerker som så vidt viser seg gjennom tåken, og gir dybde og intriger til verk. Kunstneren balanserer dyktig mellom dristige og myke penselstrøk, og skaper en harmonisk men dynamisk visjon som gjenlyder i ro og harmoni. Monets innovative tilnærming til lys og atmosfære fanger ikke bare et spesifikt øyeblikk i tiden, men overskrider det, og tilbyr en opplevelse som kjennes universelt innbydende og intimt kjent. Det er som om man kan høre det milde klukkingen av vannet og kjenne den kalde brisen mot huden i dette rolige landskapet.