Et stille vinterlandskap utfolder seg, med snø som forsiktig dekker tradisjonelle trebygninger langs en rolig vannkant. Den myke, hvite snøen kontrasterer med de dempede brune og grå tonene på bygningene, og skaper en harmonisk balanse som fanger stillheten en snørik dag gir. To små båter flyter rolig ved den steinbelagte kanten, med sine refleksjoner som mildt bølger i det stille vannet, noe som forsterker den fredelige atmosfæren. I bakgrunnen tilfører et stort tre, tungt av snø, en organisk mykhet, mens fjerne, tåkete fjell toner ut i himmelen og inviterer betrakteren til å trekke pusten dypt i den kalde, klare luften og nyte den stille skjønnheten i øyeblikket.

Kunstneren benytter seg av delikate graderingsteknikker og en subtil fargepalett som er typisk for tradisjonell japansk tresnittstil, men likevel preget av en naturalistisk sans for detaljer. Komposisjonen leder øyet fra de nærmeste bygningene, detaljert med treplanker og skygger under det tykke snølaget, videre til den vidstrakte sjøen og til slutt til den mykt formede fjellhorisonten. Dette samspillet mellom intim detaljrikdom og vidstrakt naturlig rom skaper en kontemplativ stemning — et meditativt øyeblikk i tid. De dempede tonene og det lette snøfallet synes å dempe verden, innhylle alt i en stille beundring. Verket feirer ikke bare den rolige vintermagien i naturen, men fanger også en tidløs ro som resonerer med årstidenes skiftninger og de klassiske ukiyo-e-tradisjonene.