Kunstverket fanger en nattlig scene: Pont Neuf i Paris badet i det myke skinnet fra gasslykter. Kunstneren bruker en pointillistisk teknikk, med utallige små penselstrøk som skaper en skimrende effekt, spesielt tydelig i refleksjonen av broens lys i vannet. Det er som om byen selv puster, luften fylt av en stille forventning.

Komposisjonen trekker blikket over broen, og leder det til bakgrunnen der bygningene silhuetteres mot nattehimmelen. Den kalde fargepaletten, dominert av blått og grønt, fremkaller en følelse av ro og mystikk, forsterket av spillet mellom lys og skygge. Det føles som et øyeblikk frosset i tid, en stille pariserkveld brakt til live. Kunstverket snakker om en svunnen tid, der den enkle skjønnheten i en by om natten var nok til å fengsle sjelen.