Scenen utfolder seg med en drømmende og eterisk kvalitet – vaierende vann prydet med flytende nymfer som ser ut til å danse på overflaten. Virvelstrømmer av myke lilla og grønne toner veves elegant sammen, og skulle skape en atmosfære som inviterer betrakteren til å bli. Monet's penselstrøk er flytende og frie, og vekker en følelse av bevegelse og ro på en gang, som om en lett bris kunne få vannet til å skinne enda mer. Nymfeløv, variert i form og tone, pryder vannoverflaten, og veileder blikket for å utforske hvert hjørne, fortryllende og fredelige.

Når jeg ser dypere, blir fargeinteraksjonen mer livlig; her en sprut av solfylt gult, der en nyanse av rosa, som harmoniserer vakkert i de brede utstrekningene av blått og lilla. Det er utrolig atmosfærisk — de lette lysrefleksjonene antyder tidspunkter av dagen, kanskje tidlig morgen eller mot slutten av ettermiddagen, når naturen er i sin mest fortryllende stund. Dette verk, som kommer fra den impresjonistiske bevegelsen, fanger ikke bare et øyeblikk i tid, men tilbyr også et glimt av kunstnerens respekt for naturen, en feiring av skjønnhetens flyktighet fanget i en evig form.