Scenen utspiller seg under en månbelyst himmel; mørket er preget av den eteriske gløden som ser ut til å komme fra den himmelske sfæren over. Kunstneren har mesterlig fanget samspillet mellom lys og skygge, med månen som kaster en glitrende sti over vannet, og trekker blikket mot horisonten der et seilfartøy skjærer gjennom bølgene. En mindre båt og det som ser ut som vindmøller tilfører et snev av menneskelig nærvær til det vidstrakte og stille landskapet.

Penselstrøkene ser ut til å danse over lerretet, og skaper en merkbar følelse av bevegelse i vannet og de vaiende seilene. Den mørke, nesten dystre paletten fremkaller en følelse av mystikk og ro. Jeg kan nesten høre den milde skvulpingen av bølgene og knirkingen fra skipet mens det reiser gjennom natten. Malverket er ikke bare en fremstilling av en scene; det er et humør, en følelse, et øyeblikk suspendert i tid. Den har en hjemsøkende skjønnhet; de subtile kontrastene av lys og skygge, havets vidde og det ensomme fartøyet bidrar alle til en atmosfære av stille kontemplasjon.