Dette uttrykksfulle bildet fanger en industrifabrikk satt mot et rolig elvelandskap, hvor røyk stiger opp fra høye skorsteiner mot en vidstrakt, skyet himmel. Kunstnerens penselstrøk er løse, men gjennomtenkte, et kjennetegn ved impresjonistisk teknikk, som lar lys og atmosfære glitre på lerretet. Myke jordfarger blander seg med dempede blå og gråtoner, som vekker assosiasjoner til tidlig morgen- eller sen ettermiddagslys som bader fabrikkbygningene og den omkringliggende vegetasjonen. Komposisjonen balanserer fabrikkens strenge geometri med de organiske formene til trær og rennende vann, og skaper en subtil spenning mellom natur og industri.

Maleri pulserer av stille energi; røyken ser ut til å hviske maskinenes summing, mens vannet mykt speiler himmelens vidde. Verket reflekterer tidens raske industrialisering, men bevarer en poetisk følsomhet, som om kunstneren mediterer over sameksistensen mellom fremgang og natur. De teksturerte penselstrøkene inviterer betrakteren til å bli værende, høre lydene og føle luften på dette stedet i 1800-tallets Frankrike. Verket er et betydningsfullt eksempel på impresjonismens omfavnelse av det moderne liv, og viser ikke bare idylliske landskap, men også realitetene i industriell endring med et nyansert, nesten kjærlig blikk.