Å trå inn i dette kunstverket føles som å gå inn i pulsen av tidlig modernitet, hvor damp og stål smelter sammen i en bevegelsessymfoni. Gare St-Lazare, avbildet med løse, men hensiktsmessige penselstrøk, fanger seerne med sin livlige energi. Monet fanger et øyeblikk fylt med liv, når dampende skyer stiger opp over travle figurer—hver av dem er en liten del av en intrikat dans. Komposisjonen trekker blikket oppover, fra den industrielle kraften til dampmaskinene til den slående arkitekturen til taket av stasjonen, opplyst av diffuse lys som sildrer gjennom glasspanelene. Det er en invitasjon til å være vitne til livligheten i et avgjørende øyeblikk i historien, morgenrøde av jernbanealderen—en verden full av muligheter.

Fargepaletten er en blanding av grå og blå, dukker opp med jordtoner som formidler en følelse av bevegelse og atmosfære. Kanten er myk, og skaper et impresjonistisk blikk som føles både dynamisk og reflekterende, som fanger essensen av en moderne verden som utvikler seg foran Monets øyne. Dette stykket fungerer som en påminnelse om den historiske konteksten—da tog ble tilgjengelig, transformerte samfunn og økonomier. Den følelsesmessige virkningen er dyp; man kan nesten høre den rytmiske lydens av lokomotiver og føle hastverket hos passasjerene. Det er typisk for Monets arbeider, å smelte sammen de flyktige øyeblikkene fra hverdagen med fascinasjonen for en forandrer verden, som forsterker hans betydning i den moderne kunsthistorien.