Dette kunstverket fanger den rå, utemmede skjønnheten til Matterhorn. Kunstneren bruker mesterlig en palett av grått og hvitt, og skaper en skarp kontrast som fremhever fjellets imponerende nærvær. De taggete toppene, dekket av snø, gjennomborer den stormfulle himmelen og antyder naturens kraft og motstandskraft. Penselstrøkene er synlige, og gir en følelse av tekstur og bevegelse, som om vinden selv virvler rundt fjellveggen.

Det fremkaller en følelse av ærefrykt og en antydning av frykt. Tilskueren trekkes inn i scenen, og føler nesten den bitende kulden og den tynne luften. Kunstnerens dyktighet ligger ikke bare i den realistiske skildringen av fjellet, men også i å formidle den emosjonelle virkningen av å være i et så majestetisk, men nådeløst miljø. De subtile variasjonene i gråtonene antyder lysets og skyggens spill, og forbedrer landskapets tredimensjonale kvalitet. Maleriet er et vitnesbyrd om kunstnerens evne til å fange det sublime – skjønnheten som inspirerer både undring og frykt.