Dette kunstverket fanger et stille øyeblikk ved en rolig fontene, omfavnet av naturens frodige omfavnelse. Fontenen, utsmykket med intrikate skulpturer, hever seg elegant fra steinmuren og snakker om håndverksmessig dyktighet fra sin tid. Refleksjoner spiller en viktig rolle her: vannet glitrer med gyldne og grønne toner, og skaper en fascinerende farge-dans på overflaten. De myke krusningene forvrenger den reflekterte arkitekturen, og forsterker den drømmende kvaliteten i scenen, og fører seeren til en fredelig oase. Hver penselstrøk formidler et inntrykk av bevegelse, som om essensen av dette stedet er levende og puster.

Komposisjonen guider blikket dyktig fra forgrunnen, der den steinlagte kanten mykt krummer seg, til de kalde, mystiske dypene av vannet. Samspillet mellom lys og skygge danner en delikat balanse; der sollyset berører overflaten, ser den nesten strålende ut. I kontrast fremkaller de skyggelagte områdene en følelse av ro og refleksjon. Sorollas bruk av farger fremmer en følelsesmessig tilknytning — de varme soltonene står i kontrast til den kjølige roen av vannet. Dette kontrast bidrar ikke bare til å fremheve skjønnheten i scenen, men vekker også følelser av lengsel etter stille øyeblikk tilbrakt i naturens favn, og minner oss om den enkelhet og dype glede som finnes i den naturlige verden.