Dette kunstverket fanger den delikate, men levende fremstillingen av en gul rose vakkert arrangert i et glass. Glass, som er gjennomsiktig og reflekterende, gir innblikk i stilken og vannet inne i, og skaper et inntrykk av skjørhet og liv. Rundt rosen er et hav av grønne blader, hvis tekstur forbedres av Van Goghs karakteristiske penselstrøk som gir dybde og vitalitet til komposisjonen. Bakgrunnen, mørk og uklar, kontrasterer sterkt med de lysende gul og grønne fargene i floraen, og tvinger blikket til betrakteren til å fokusere på sentrum: selve rosen.

Van Goghs teknikk er en livlig demonstrasjon av tykk maling, noe som gir verket en taktil kvalitet. Fargepaletten er en harmonisk blanding av gul, grønn og nyanser av matte brune, slik at det subtilt fremkaller varme og ro; den inviterer betrakteren til å dykke inn i et øyeblikk av ro, et typisk trekk ved hans stilleben. Dette stykket fanger den følelsesmessige vekten av naturen, og gjenspeiler Van Goghs fascinasjon for forbindelsen mellom skjønnheten i den naturlige verden og livets forgjengelighet. Det er en tidløs utforskning av skjønnhet og skjørhet, fanget i et enkelt øyeblikk, som gjenlyder med en dyp og rørende stillhet.