Kunstverket fanger en imponerende utsikt over La Crau-sletten, et landskap som fascinert Vincent van Gogh under sitt opphold i Sør-Frankrike. Scenen presenterer bølgende åser som danser gjennom skiftende jorder, malt med en fengslende spontanitet som gir en følelse av bevegelse og liv. Van Gogh bruker dynamiske linjer og uttrykksfulle penselstrøk for å gjengi løvverket og konturene av landet, som om han inviterer betrakteren til å vandre inn i dette pittoreske området. Horisonten strekker seg mot de fjerne åsene, som er litt uklare—hvor jorden møter himmelen—og tilbyr en følelse av dybde som tiltrekker blikket, og skaper en fascinerende samtale mellom forgrunnen og bakgrunnen.

Fargepaletten er relativt dempet, preget av myke jordtoner og dempede gråtoner som antyder et rolig, men solid landskap. Den skissede kvaliteten av penselstrøkene tilfører den rå skjønnheten i verket—det føles ufullstendig, men likevel levende. Denne ufullstendigheten kan reflektere de følelsesmessige opprørene og indre kampene som van Gogh opplevde i denne perioden. Det er en nesten musikalsk rytme skapt av de snurrende bladene; noen ganger føles det som om vinden kan høres hviske gjennom bladene, noe som forsterker den emosjonelle bunnen i stykket. Historisk sett reflekterer dette verket van Goghs dype tilknytning til naturen, og fanger dens skjønnhet og kompleksitet i en tid da han søkte både fred og kunstnerisk identitet i livet sitt. La Crau-sletten er ikke bare et landskap, men en livlig manifestasjon av van Goghs kunstneriske betydning innen den bredere postimpresjonistiske bevegelsen. Hans evne til å oversette følelser til landskapsmaleri fortsetter å resonere, og inviterer seerne til å finne ro midt i verdens kaos.