I dette sjarmerende verket sitter et ungt barn på en eng som er dekket med delikate penselstrøk av grønt og gult, og antyder en livlig sommerdag. Barnet, med rotet blondt hår og et søtt, uskyldig uttrykk, holder en appelsin, som blir fokuspunkten i det frodige miljøet. De myke, runde formene til figuren skaper en følelse av varme og komfort, og inviterer betrakteren til å føle ømhet for dette øyeblikket fanget i tid. Den løse penselstrøkene gir en impresjonistisk kvalitet, og lar fargene smelte harmonisk sammen og fremkalle den glade essensen av barndom.

Kunstnerens bruk av farge er spesielt iøynefallende; de myke blå nyansene av barnets klær danser vakkert mot de gyldne tonene av gress som er pyntet med små blomster. Denne lekne kontrasten forsterker uskylden i scenen, mens barnets myke kinn og lyse øyne stråler av lykke. Maleriet er ikke bare et portrett, men et uttrykk for et fredelig øyeblikk av barndom, som reflekterer van Goghs evne til å veve sammen følelser og natur. Den historiske konteksten av dette verket, skapt mot slutten av kunstnerens liv, understreker den enkle, men dype skjønnheten i dagliglivets erfaringer, som gjør at vi kan koble oss med det universelle temaet av barndommens glede.