I dette storslåtte kunstverket blir vi trukket inn i et levende landskap som vekker vårens skjønnhet, med blomstrende fersktrær som rammer inn en gjerdeholdt utsikt. Trærne er i full blomst, deres delikate kronblad malt i nyanser av hvitt og lys rosa, og dermed skaper en slående kontrast mot de frodige grønne markene. Det er en nesten håndgripelig følelse av liv som ser ut til å pulsere gjennom de livlige fargene. Husene spredt over scenen ser søte og innbydende ut, harmoniøst plassert i denne pastorale verden; hver struktur er distinkt, med dristige penselstrøk som gir en følelse av tekstur og individualitet. Når blikket vårt beveger seg over denne fredelige utsikten, møter vi de mykt bølgende åsene i det fjerne, malt i en rekke blåfarger som antyder en mild bleking mot horisonten.

Komposisjonen leder dyktig øyet fra forgrunnen, der de livfulle fersktrærne dramatisk fremstår, gjennom de svingende stiene som leder til de hjemmene som sitter stille i mellomgrunnen. Skyen er et mosaikk av blått, som stråler med en fengslende variasjon av teksturer skapt av Van Goghs karakteristiske penselstrøk. Det føles levende, nesten snurrende, noe som ytterligere øker den følelsesmessige effekten—dette er ikke bare et landskap; det er en feiring av naturens flyktige skjønnhet. Historisk sett ble Van Gogh dypt inspirert av det franske landskapet, og dette verket gjenspeiler ikke bare hans kunstneriske teknikker, men også hans dype forbindelse til stedet han elsket. Dette maleriet fungerer som en strålende påminnelse om naturens vibrerende syklus og den følelsesmessige innflytelsen det bærer med seg med hver årstidsforandring, og viser Van Goghs utmerkede dyktighet i bruk av farge og lys—en ode til livet som blomstrer i de mest fredelige omgivelser.