Dette levende sjølandskapet fanger den steinete kysten av Estérel-massivet ved Côte d'Azur med livlige penselstrøk fulle av energi. Kunstneren bruker en rik palett av varme oker-, terrakotta- og dempede grønnfarger for å skildre de solbelyste klippene, som står i vakker kontrast til det dype, virvlende blå havet i Middelhavet. Hvert penselstrøk ser ut til å glitre, og fremkaller varmen fra ettermiddagssolen og den milde brisen som gir liv til scenen. Komposisjonen balanserer de grove teksturene i den steinete forgrunnen med det glatte, vidstrakte havet og de fjerne fjellene, og inviterer betrakteren til å vandre visuelt fra land til vann og videre.

Den impresjonistiske teknikken gjenspeiler en fascinasjon for lys og atmosfære, og understreker hvordan farge og form oppløses under den sterke sørlandske solen. Skapt i 1914, er verket et bevis på kunstnerens mesterlige evne til å fange naturens flyktige skjønnhet, og kombinerer en følelse av sted med den emosjonelle resonansen i kystlandskapet. Her finnes en ubestridelig varme og vitalitet som fremkaller både ensomhet og Middelhavskystens tidløse sjarm.