Den delikate framstillingen av blomstrende plommetregrener fanget i dette utsøkte verket viser kunstnerens ferdigheter med penselstrøk; hver gren knekker i en myk kurve, innristet med en tynn linje for å antyde den sarte naturen hos blomstene på randen til å blomstre. Kunstnerens teknikk her er et ekteskap mellom presisjon og eleganse, som bruker lette vasker av blekk og myke nyanser for å skape en glitrende effekt på det bleke bakgrunn, som om sollyset selv filtrerte gjennom løvet. De grønne nyansene på grenene illustrerer de fremtredende knoppene, som symboliserer skjønnheten og livets forbigående; de gir liv til komposisjonen, og inviterer betrakteren inn i et øyeblikk rett før våren slipper sine levende farger.

Til høyre møter vi en serie kalligrafiske tegn som gir kontekst eller narrativ knyttet til denne blomsterscenen. Denne interaksjonen mellom tekst og bilde forteller en historie, kanskje et dikt eller en samling refleksjoner som gjenspeiler naturens skjønnhet. Den følelsesmessige virkningen av dette stykket er dyp - det er en underliggende følelse av lengsel etter de flyktige øyeblikkenes skjønnhet og en feiring av motstandskraft i naturen. Du kan nesten høre den myke raslingen av bladene eller føle den kalde brisen som følger med våren, noe som antyder en intim forbindelse mellom kunstnerens verden og vår.