I dette livfulle kunstverket fanger Van Gogh vitaliteten i naturen, innkapslet i en høy solsikke som dominerer forgrunnen. Denne solsikken, nesten større enn livet, står stolt mot en atmosfærisk bakgrunn malt i myke, dempede nyanser. De sveipende penselstrokes av livlige grønne og gule toner gir en følelse av glad energi; de ser ut til å vibrere med varmen fra solen og energien i den naturlige verden. Kunstnerens uttrykksfulle stil gir liv til lerretet, og solsikken, med sine dristige, gyldne kronblader som stråler av glede, inviterer til sprudlende følelser av sommer og vekst. Bak solsikken ser vi et glimt av en figur og rustikke strukturer som forankrer scenen, og antyder menneskelig tilstedeværelse i hagenes rikdom. Komposisjonen skaper en balanse mellom naturens organiske former og strukturene av gjerdet, som leder blikket mot den solfylte fokuspunktet.

Den følelsesmessige virkningen av dette stykket er dyp. Det formidler et budskap om vitalitet, vekst og de enkle gledene som kan finnes i hverdagen, og forbinder betrakterne med jorden. Dette verket ble skapt i en periode der Van Gogh søkte trøst i landsbygda, og det reflekterer hans ønske om å fange livets essens gjennom farge og form. Det er et ekstraordinært øyeblikk i hans reise, som sammenfletter hans pris for natur med hans unike kunstneriske visjon. De livfulle fargene og dynamiske linjene snakker ikke bare om solsikken i seg selv, men også om kunstnerens lidenskapelige ånd; utenfor lerretet utspiller det seg en fortelling om håp, kreativitet og verdens varige skjønnhet.