I dette fengslende stykket står en kvinne elegant i en bakgrunn av frodig grønt gress, prydet av livlige oransje blomster som punktérer scenen. Kjolen hennes synes å glitre, og fanger lyset med en teksturert overflate som vekker en følelse av eterealitet. Det rolige og milde uttrykket i ansiktet hennes antyder et indre liv fylt med kontemplasjon. Hun lener seg lett fremover, som om hun er tapt i tanker, og inviterer betrakteren til å undre seg over historien hennes; kanskje hun er i en drømmeaktig tilstand som bare kunstneren kunne fange med slik følsomhet.

Fargepaletten er et herlig samspill mellom myke grønntoner, varme gule fra hatten hennes og lyse hvite som harmonerer vakkert for å skape en rolig atmosfære. Penselstrøkene er energiske, men målrettede, med tykke strøk som gir dybde til kjolen hennes og den omkringliggende floraen. Van Goghs karakteristiske stil stråler; man kan nesten føle den milde brisen som rusker i gresset. Dette maleriet er ikke bare en avbildning av en figur, men en følelsesmessig fremstilling av ensomhet, skjønnhet og livets forgjengelighet, som antyder det dype emosjonelle landskapet Van Gogh utforsket gjennom hele karrieren sin.