Scenen utfolder seg i et dunkelt, nesten klaustrofobisk rom – kanskje en smal gårdsplass eller smug. En figur, en munk utmerket av sin brune kappe og hette, truer, ansiktet hans er preget av en blanding av besluttsomhet og kanskje en glimt av noe mer. Han holder et våpen høyt, kolben på en muskett, over en mann som ligger utstrakt på bakken. Den falne mannen, i en grønn frakk og hvit skjorte, er spredt utover, hans holdning er av nederlag eller skade. Komposisjonen er dyster, figurene er plassert tett sammen, noe som understreker dramaet i øyeblikket. Et vindu og en grov steinmur danner en bakgrunn, noe som forsterker følelsen av innestengthet og spenning. Sollyset kaster en dramatisk skygge og fremhever figurene. Jeg kan nesten høre de dempede hviskingene fra tilskuerne, det raske pustet når våpenet senkes.