I dette imponerende verket, vekkes et suggestivt havlandskap til live med tumultøse bølger som krasjer mot de klippebrede kystene i Cornwall. Kunstneren fanger dyktig både den ville energien fra havet og den rolige skjønnheten i den fjerne horisonten. Tydelige og truende skyer antyder en endring i været, mens stråler av lys trenger gjennom den overskyede himmelen og lyser opp vannet nedenfor; det er som om naturen er fanget i et åndeløst øyeblikk mellom storm og stillhet. Tumultet av bølgene bærer en kraftig rytme, deres hvite topper reflekterer glimt av lys, og skaper en spiraldans – en spektakulær ballet som fremkaller spenning og frigjøring som finnes i naturen selv.

Den dramatiske interaksjonen mellom lys og mørke spiller en betydelig rolle i den følelsesmessige dybden av dette verket. De dype grønne og brune tonene i det opprørte havet kontrasterer skarpt med de myke pastelltonene i himmelen, og formidler både følelsen av uro og ro. Man kan nesten høre brølet fra bølgene og føle den kalde sjøbrisen som berører huden, som om livet strømmer ut fra lerretet. Utført i 1904, i en tid da mange kunstnere vendte blikket mot naturen, står dette stykket ut med sine intrikate detaljer og intimiteten i forståelsen av kystlandskapet, som markerer en tid hvor kunstnerisk uttrykk søkte å fange flyktige øyeblikk med intens realisme.