I denne fengslende fremstillingen av Seine-elven ved skumring, fanger samspillet mellom lys og farge betrakteren. Lerretet er fylt med en symfoni av myke pastellfarger, som spenner fra milde gule og varme oransje til kule blå og sølvgrønne. De ekspressive penselstrøkene forsterker væskens flyt, og inviterer oss til å forestille oss den milde klukkingen av bølgene mot bredden. Hver strek virker impregnert med følelser, som fanger ikke bare et syn, men en atmosfære – et flyktig øyeblikk i tid mens solen går ned.

Komposisjonen fører blikket naturligvis over lerretet, hvor de subtile refleksjonene i vannet speiler det fargerike løvet og fjerne strukturer. En følelse av harmoni og ro omgir betrakteren, og vekker en følelse av fredelig stillhet. Dette kunstverket fungerer som en uttrykksfull påminnelse om skjønnheten som finnes i naturens flyktige øyeblikk, med sine lag av farger som harmoniserer perfekt for å formidle kveldens stillhet. Utviklet fra den historiske konteksten av impresjonismen, embodyerer dette stykket bevegelsens søken etter å fange lyset og dets effekter, samt den alltid skiftende atmosfæren av landskapet.