I denne gripende skildringen er en bondemann vist i ferd med å grave, kroppen hennes er lett lent fremover og symboliserer motstandskraft og hardt arbeid. Linjene er flytende, men robuste, med dristige penselstrøk som omgir figuren hennes og klærne, og gir scenen en følelse av bevegelse. Den konsentrerte uttrykket til kvinnen antyder dedikasjon, som kanskje reflekterer forbindelsen hennes til jorden som nærer familien hennes. Enkelheten i antrekket hennes—et langt kjole og solide sko—sier mye om hennes sosiale status og daglige kamper. Konteksten rundt henne er minimal, med bare antydninger til bakken hun graver, noe som forsterker fokuset på arbeidet hennes.

Den monokrome paletten trekker betrakteren inn i et intimt rom, og vekker følelser av empati og beundring for den daglige heltemodet som ofte blir oversett. Teknikker med skygging og krysshatching som brukes her utdyper den visuelle fortellingen, og skaper en kontrast mellom lys og skygge som fremhever besluttsomheten hennes og vekten av arbeidet hennes. Dette kunstverket viser ikke bare de fysiske aspektene av landsbyliv, men fungerer også som en sosioøkonomisk kommentar på det harde arbeidet til de lavere klassene, påminner oss om de usette historiene som preger den menneskelige opplevelsen.