Dette fengslende kunstverket viser en kvinne sett bakfra mens hun justerer sin flytende kjole med en delikat følelse av bevegelse og eleganse. Utført i kull og kritt, fremstår figuren levende med en blanding av myke skygger og sikre strøk som gir stoffet en lett tekstur, mens konturene av ryggen og armene hennes utstråler en stille styrke. Den subtile samspillet mellom oker, hvitt og grafitt fanger lyset og skyggene i et intimt interiør, forsterket av en svakt skissert vegglampe. Komposisjonen er både enkel og slående; figuren opptar mesteparten av det vertikale planet, balansert av rytmiske linjer i bakgrunnen som gir en nesten musikalsk energi.

Verket er et vakkert eksempel på tegneteknikker fra slutten av 1800-tallet til tidlig 1900-tall, hvor flyt og umiddelbarhet ble satt høyere enn detaljert utførelse. Det finnes en påtakelig emosjonell resonans — et privat øyeblikk frosset i tid som fremkaller følelser av forventning, sårbarhet og stille egenomsorg. Kunstnerens dyktige hånd som blander observasjon med antydning inviterer betrakteren inn i en intim, nærmest hvisket opplevelse, mens signaturen nederst vitner om en mesterlig beherskelse av gest og form. Historisk sett hører verket til tradisjonen med å fange flyktige øyeblikk og løfte det hverdagslige til noe poetisk og tidløst.