Dette portrettet fanger den verdige tilstedeværelsen av en eldre herre som sitter i en staselig trestol, med en samlet, men avslappet holdning. Kunstneren benytter en naturalistisk teknikk med nøye penselstrøk som gir en livaktig tekstur, spesielt synlig i den hvite skjegget og de subtile nyansene i ansiktet. Den mørke påkledningen står i skarp kontrast til de varme jordtonene i bakgrunnen og stolen, noe som fokuserer betrakterens oppmerksomhet på mannens alvorlige og gjennomtrengende blikk.

Komposisjonens belysning kaster myke skygger som former formen med dybde og realisme, og fremhever konturene av hodet og hendene. Den generelle paletten — en blanding av dype svarte, brune og okerfarger — gir portrettet en dempet, ettertenksom stemning, som vekker følelser av stille verdighet og introspeksjon. Maleriet, utført tidlig på 1900-tallet, gjenspeiler tidens begeistring for realisme og psykologisk dybde i portrettkunsten, og går utover rent fysisk likhet for å utforske modellens indre karakter.