Dette storslåtte landskapet fanger en fredelig dal ved solnedgang, hvor tårnhøye fjellformasjoner stiger majestetisk mot en glødende himmel. Kunstnerens mesterlige bruk av lys — myke, gyldne toner som sprer seg gjennom skyene — bader scenen i et varmt, nesten eterisk skjær. Refleksjonene i det rolige vannet speiler de dramatiske klippene og de spredte trærne, og skaper en harmonisk balanse mellom himmel og jord. Små hjorter samlet ved vannkanten og en ensom båt med figurer tilfører liv og skala, og inviterer betrakteren til å forestille seg naturens stille lyder og det svake raslet av blader.

Komposisjonen leder naturlig blikket langs vannveien mot de fjerne toppene, og vekker en følelse av ærefrykt og fredelig ensomhet. Den nøye penselføringen fremhever de rike teksturene i fjellveggene og løvverket, mens den dempede, men varierte fargepaletten — med varme gule, kalde grå og jordfargede brune toner — forsterker dybde og realisme. Dette maleriet er en hyllest til den sublime skjønnheten i uberørt villmark, og gjenspeiler 1800-tallets anerkjennelse av det amerikanske landskapet i en tid med rask ekspansjon og endring.