Dette maleriet fanger et stille øyeblikk ved elvebredden, der de myke gyldne tonene antyder skumringens avtagende lys. En enslig fisker sitter tålmodig i en liten båt nær land, omgitt av trær hvis blader og grener er litt uklare – noe som inviterer betrakteren til å føle roen i scenen. Penselstrøkene er løse og uttrykksfulle, og skaper en lett tåkete, atmosfærisk kvalitet som fremkaller en fredelig og ettertenksom stemning.

Komposisjonen balanserer vekten av den mørke løvskogen til venstre med den utstrakte roen til elven til høyre, under en himmel prikket med blek blåfarge og varme skyer. Den jordnære fargepaletten – dominert av dempede grønne, brune og myke blå toner – vekker assosiasjoner til det naturlige stillheten i landlig liv og det tidløse ritualet med fiske. Det er en merkbar følelse av stillhet, som om tiden står stille i dette pastorale landskapet, nesten slik at man kan høre hviskingen fra vannet og raslingen i bladene i kveldsvinden.