Kunstverket skildrer en gripende scene, badet i en dramatisk skumringsatmosfære. To figurer er plassert i det som ser ut som en øde kirkegård, med ujevnt underlag og strødd med gravsteiner. En figur, tilsynelatende yngre, sitter på en skrå gravstein, ser ned og holder et hodeskalle, et symbol på dødelighet. Antrekket hennes er dystert, og gjenspeiler den melankolske stemningen. Den andre figuren, som står, er kledd i rikere klær, kanskje en kontrast til den sittende figurens innadvendthet. Solnedgangen i bakgrunnen kaster et varmt skjær, som fremhever figurenes former og ansikter, mens den overordnede atmosfæren antyder en reflekterende, kanskje sørgmodig, betraktning av livets flyktige natur. Kunstnerens dyktige bruk av lys og skygge forsterker scenens emosjonelle dybde, og trekker betrakteren inn i et øyeblikk med stille refleksjon. Komposisjonen, med sine sterke kontraster og sammenstilling av figurene, er sterkt suggestiv.