Verket er en livlig fremstilling av en figur, en røyker, hvis trekk er noe uskarpe, men likevel fascinerende. Motivet er plassert mot en beroligende blå bakgrunn som fremhever de jordnære tonene i personens klær og hatt. Van Gogh bruker tykke, uttrykksfulle penselstrøk som antyder bevegelse og liv – strøkene er dynamiske, men samtidig gjennomtenkte, nesten som om han skisserer karakterens personlighet på lerretet. Hver virvel og linje er gjennomsyret av følelser, og man kan nesten føle vekten av hatten og den grove teksturen på frakken. Dette vekker en følelse av intimitet, der det inviterer betrakteren til å tenke over tankene til denne reflekterte figuren. Her er det en stille spenning; betrakteren føler at det er en historie bak det ansiktsløse ansiktet; et liv som er levd, kanskje tapt i tanker, som deler et øyeblikk med oss mens vi ser.

Fargepaletten er en harmonisk blanding av blått, brunt og oker, som er klassisk for Van Goghs stil i denne perioden. Bruken av kontrasterende farger gir dybde og vitalitet til komposisjonen. De varme nyansene i frakken og de kalde tonene i bakgrunnen komplementerer hverandre vakker, og skaper en balanse som trekker blikket. Dette verket, opprettet i 1888 under hans tid i Arles, representerer en avgjørende fase i Van Goghs utforskning av farger og former, en periode preget av følelsesmessig dybde og uttrykksfulle detaljer. Dette verket viser ikke bare kunstnerens tekniske dyktighet, men reflekterer også tidens sosiale realiteter, der figurer som denne soldaten både var produkter av sitt miljø og symboler på den bredere menneskelige erfaringen.