Maleri fanger en regnværsdag på Rue Royale i Paris; en scene som umiddelbart fremkaller en følelse av stille melankoli. Kunstneren bruker mesterlig en overveiende kjølig, blå palett, som perfekt legemliggjør atmosfæren av en regnfull ettermiddag. Bruken av løse penselstrøk og en lett uskarp effekt gir inntrykk av å se gjennom et regnstripet vindu. Jeg kan nesten høre den milde klapringen av regndråper på brosteinene og de dempede lydene fra byen; kjøretøyene og figurene er gjengitt med en myk, nesten eterisk kvalitet, som om de løses opp i tåken.

Komposisjonen er sentrert rundt en stor bygning, sannsynligvis en offentlig struktur, som dominerer bakgrunnen. Bygningene som ligger langs gaten på begge sider rammer inn scenen og trekker blikket mot det sentrale fokuset. Kunstneren ser ut til å ha fanget essensen av et flyktig øyeblikk, et øyeblikksbilde av pariserlivet i de brølende tjueårene. Den emosjonelle effekten er sterk og skaper en følelse av ensomhet og skjønnheten i en regnværsdag i byen.