Plassert mot den myke strømmen av Seinen, fanger denne stemningsfulle scenen fiskere som er oppslukt av sine rolige sysler. De myke penselstrøkene skaper en rytme, med båter som elegant glir over vannflaten, deres refleksjoner danser i nyanser av grønt og gull. Monet bruker lys på mesterlig vis for å formidle roen i øyeblikket; den late solen sprer varme over scenen, og belyser fiskerne som er dypt fokusert på sitt håndverk. Hver figur, kledd i enkle klær, synes å være i harmoni med landskapet, nedsenket i et tidløst tableau av landsbylivet.

Komposisjonen fører blikket til betrakteren gjennom de rolige vannene, fra forgrunnen, der en ensom fisker står, til de fjerne båtene. Arrangeringen av båtene langs den myke kurven av bredden skaper en følelse av dybde, som trekker oss inn i scenen. De subtile variasjonene i farge, hovedsakelig jordfarger og varme gullnyanser, fremkaller en rolig atmosfære som inviterer til kontemplasjon og refleksjon. Dette verket feirer ikke bare naturens skjønnhet, men gir også ære til de enkle gledene i fiskernes dagligliv. I konteksten av impresjonistbevegelsen eksemplifiserer dette verket Monets innovative tilnærming, og fanger flyktige øyeblikk med livaktig umiddelbarhet, og skaper en bro mellom det vanlige og det ekstraordinære.