Maleri inviterer betrakteren inn i en rolig verden der vannets overflate forsiktig reflekterer et kaleidoskop av farger; myke nyanser av grønt og blått flettes sammen, og skaper en drømmende kvalitet. Det sporadiske glimt av rosa fra vannliljene tilfører en delikat sjarm, deres kronblader strekker seg mot sollyset i en dans av naturen. Monets penselarbeid er flytende og spontant, et kjennetegn ved hans impresjonistiske stil, og gir scenen rom til å puste og utvikle seg sammen med hverandres fantasi. Måten lyset interagerer med vannet på føles nesten magisk, og vekker en følelse av ro og ettertanke. Det er som om tiden har stoppet opp, og du kan nesten føle de milde bølgene av vannet under fingertuppene dine.

Visuelt er komposisjonen fengslende, men subtil, med en åpen vannoverflate som tiltrekker blikket for å utforske hver krok. Dette mesterverket legemliggjør Monet sin fascinasjon for lys og refleksjon, som fanger flyktige øyeblikk, akkurat slik essensen i den naturlige verden er ephemer. Jo lenger betrakteren ser, desto mer avslører landskapet sine lag og hvisker hemmeligheter om sine egne mysterier. Denne scenen føles dypt kjent, men alltid ny; den fascinerer og trollbinder, og får en til å ønske å tre inn i maleriet og bli omfavnet av naturens skjønnhet.