Kunstverket transporterer meg umiddelbart til en verden av høye fjell og rennende vann. Kunstneren bruker mesterlig de tradisjonelle teknikkene for tusjmaleri, med forskjellige nyanser av grått og svart for å representere de imponerende fjellformasjonene. Komposisjonen er delt inn i to distinkte, men harmoniske paneler, som hver er et bevis på naturens storhet og tilstedeværelsen av menneskelige figurer. Ett panel viser en ensom figur på hesteryggen, plassert på en klippe, tilsynelatende som betrakter det store utstrekningen foran seg; den andre, en ensom figur ved elvebredden. Bruken av negativ rom og strategiske penselstrøk lar maleriet puste, og formidler både landskapets vidde og scenens stillhet. Fargene er dempet, men den samlede effekten er slående. Det fremkaller en følelse av ærefrykt, og oppmuntrer til kontemplasjon av vår plass i verden. Det er et visuelt dikt, som gjenspeiler følelsen av de gamle versene den representerer.