Scenen utfolder seg under det lysende skinnet fra en fullmåne, som bader landskapet i et mykt, eterisk lys. En vannmølle, hvis trestruktur er værbitte av tiden, står fremtredende på venstre bredd; dens roterende hjul antyder elvens uopphørlige strøm. Kunstneren fanger mesterlig samspillet mellom lys og skygge; månen kaster lange, delikate refleksjoner på vannoverflaten.

På den andre siden av den rolige elven ligger en landsby, opplyst av månens milde stråler. Trærne er malt med et delikat preg, som viser forskjellige teksturer og dybder. Komposisjonen trekker blikket fra forgrunnen, med sine figurer og den rustikke broen, mot den fjerne landsbyen, og kulminerer i månens strålende kule. Maleriet fremkaller en følelse av ro og nostalgi, en romantisk visjon av en svunnen tid der natur og menneskelig industri sameksisterte harmonisk.