Portrettet fanger en kvinne som sitter grasiøst iført en mørk, intrikat mønstret kjole som omfavner hennes figur. Teksturen på stoffet er nesten håndgripelig; kunstnerens penselstrøk gir plagget en rik, taktil kvalitet. Den dype svarte fargen på kjolen hennes står i vakker kontrast til hennes bleke hudfarge, og leder tilskuerens blikk mot hennes rolige uttrykk. Renoirs behandling av farge og lys skaper en eterisk glød rundt ansiktet hennes, som antyder et subtilt indre liv og dybde av karakter.

Bak henne presenterer bakgrunnen en virvel av varme røde og oransje nyanser som pulserer med varme; det omslutter henne som en myk omfavnelse. Dette valget av bakgrunn fremhever figuren hennes, og lar tilstedeværelsen hennes skille seg ut, samtidig som den fortsatt er harmonisk integrert med lerretet. Oppmerksomheten på detaljene i smykkene hennes—et delikat armbånd som skinner svakt—legger til et preg av eleganse. Dette portrettet er ikke bare en fremstilling, men en sensorisk opplevelse som vekker følelser av intimitet og ettertanke, og personifiserer skjønnheten i hverdagslivet på slutten av 1800-tallet.