Scenen utfolder seg med en følbar varme, og trekker umiddelbart blikket mot et frodig tropisk landskap. Et levende spekter av farger dominerer komposisjonen: et strålende tak av gult, oransje og dypblått fremkaller følelsen av sollys som filtreres gjennom høye trær. Kunstnerens penselstrøk, selv om de tilsynelatende er enkle, skaper en tekstur som puster liv i hvert element. I forgrunnen er det to figurer: en mann som bærer det som ser ut som et åk, og en kvinne som sitter rolig, hennes holdning inviterer til kontemplasjon.

Det er en viss drømmelignende kvalitet ved det; følelsen av å bli transportert til et fjernt, eksotisk rike. Gauguins karakteristiske bruk av farge, det flate perspektivet og de subtile forvrengningene av form bidrar til en følelse av mystikk og annerledeshet. Fargene, rike og levende, og de tykke, teksturerte penselstrøkene som gir den en umiddelbar, taktil kvalitet. Den overordnede effekten er en stille skjønnhet, gjennomsyret av en følelse av tidløshet og lokket av det ukjente.