Dette suggestive landskapet fanger den rolige atmosfæren ved elvebredden nær et slott, hvor myke bølger slår mot stranden med en bakgrunn av frodig grønt og en lett skyet himmel. Den teksturerte penselføringen gir løvet en livfull, nesten susende kvalitet, mens de høye, slanke trærne skaper vertikale linjer som kontrasterer vakkert mot den horisontale utbredelsen av vannet. Nær stranden hviler små båter stille, noe som antyder menneskelig tilstedeværelse, samtidig som en rolig ensomhet bevares. Fargepaletten med dempede grønne, jordfargede brune og myke blå toner inviterer betrakteren til et fredelig naturlig fristed og vekker til live det subtile samspillet mellom lys og skygge på en ettermiddag sent på 1800-tallet.

Kunstnerens teknikk – lag på lag og lett impressionistisk – inviterer til å føle den myke brisen og høre elvens lette bevegelser. Komposisjonen balanserer det karrige terrenget til venstre med den åpne himmelen og vannet til høyre, og forsterker følelsen av dybde og ro. Det er en intimitet i de små figurene som smelter inn i landskapet og antyder et ydmykt dagligliv vevd sammen med naturens rytmer. Verket reflekterer slutten av 1800-tallets fascinasjon for å fange flyktige øyeblikk av naturlig skjønnhet, og bidrar til den kunstneriske dialogen mellom realisme og impresjonisme i fransk landskapsmaling.