Lerretet glitrer med de siste glørne fra en solnedgang; en havnscene utfolder seg, malt med en symfoni av små, distinkte prikker. Teknikken, pointillismen, forvandler vannet til et billedvev av lys og skygge, hvor hvert fargeklatt bidrar til den generelle glansen. Himmelen er en gradient av oransje og gult, som mykt blekner inn i kjøligere blått, og gjenspeiler det rolige vannet nedenfor. En seilbåt, med sine bølgende seil, skjærer gjennom det rolige vannet, og det subtile spillet av lys og farge definerer formen.

Dette verket fremkaller en følelse av ro, en følelse av stille kontemplasjon. Kunstneren bruker mesterlig fargeteori for å skape en visuell fest. Det er som om selve luften vibrerer med fargene fra solnedgangen. Kunstnerens forståelse av hvordan øyet blander disse individuelle fargepunktene skaper en vakker atmosfærisk effekt, og fordyper betrakteren i et øyeblikk av perfekt ro. Det er en påminnelse om skjønnheten som finnes i dagens flyktige øyeblikk, et fanget pust av tid.