Scenen utfolder seg med den varme omfavnelsen av en solnedgang, og maler himmelen i gull, oransje og myke rosatoner. Komposisjonen er dominert av de majestetiske mastene til mange skip, silhuettert mot den livlige bakgrunnen, og skaper en følelse av skala og storhet. Penselstrøkene er løse og impresjonistiske, med synlige strøk som fanger den flyktige kvaliteten til lyset og teksturen til vannet. I forgrunnen tilfører en liten båt med figurer et snev av menneskelig nærvær til denne ellers rolige maritime utsikten. Det glitrende vannet reflekterer fargene i himmelen, og utvider panoramaet av lys og skygge og inviterer betrakteren til å oppleve roen før skumringen senker seg. Den generelle effekten er ro, som fremkaller en følelse av nostalgi og takknemlighet for skjønnheten i en havn ved solnedgang.