Akvarellstrøkene sveiper over scenen og fanger fjellenes storhet. Kunstnerens bruk av lys og skygge er bemerkelsesverdig, spesielt i skildringen av isbreis og sollysets spill på skråningene. Komposisjonen leder øyet fra forgrunnen, der engens frodige grønt inviterer til utforskning, til de ruvende toppene i det fjerne. Luften føles frisk, himmelen vidstrakt; et sant vitnesbyrd om naturens sublime skjønnhet. Det fremkaller en følelse av ro og ærefrykt, et øyeblikk frosset i tid.