Kunstverket fanger et dramatisk norsk fjordlandskap, dominert av dystre, atmosfæriske himler; det føles som om en storm nettopp har passert, eller er i ferd med å bryte løs. Kunstneren bruker mesterlig en palett av grått, blått og oker for å skildre de tunge, regntunge skyene som dekker scenen, og etterlater bare et hint av lys som lar en regnbue dukke opp, en skjør bue av håp. Vannet reflekterer himmelen og skaper en følelse av dybde og vidde, mens den forrevne kystlinjen, prikket med steiner og sparsom vegetasjon, forankrer betrakteren.

Komposisjonen er balansert, med fjellene som bakgrunn for fjorden, og en liten båt med figurer tilfører et menneskelig element, et snev av liv mot naturens mektige krefter. Maleriet fremkaller en følelse av ærefrykt og beundring, og fremhever den sublime skjønnheten og de dramatiske kontrastene som finnes i naturverdenen. Bruken av lys og skygge, den omhyggelige gjengivelsen av teksturer og det generelle humøret skaper et fengslende skue.