Maleriets motiv er en fantastisk norsk fjord, en symfoni av ruvende fjell og rolige vann. Kunstneren bruker mesterlig lys og skygge for å skulpturere de robuste toppene, hvis overflater mykes opp av den eteriske tåken som klamrer seg til sidene. Vannet speiler himmelen og fjellene, og skaper en sømløs blanding av blått og grønt, preget av den sporadiske refleksjon av en forbipasserende sky eller den fjerne kystlinjen. Jeg kan nesten føle den friske, rene luften og høre den milde klukkingen av vannet mot steinene. En liten båt med bitte små figurer gir en følelse av skala og ro til scenens vidde, og inviterer betrakteren til å betrakte naturens sublime skjønnhet. Penselstrøkene ser ut til å hviske en historie om uberørt villmark og den dype forbindelsen mellom menneskeheten og naturverdenen.