I dette fredelige sjølandskapet fanger kunstneren en melankolsk middelhavskyst med dyktige penselstrøk og en myk fargepalett. Et frodig tre henger over den steinete klippen, bladene dens er en blanding av dype grønne og blå nyanser, noe som gir en vakker kontrast til de jordnære tonene i klippen. Steinene som ligger spredt langs stranden skinner subtilt under flekkete lys. Det rolige havet strekker seg mot horisonten, der små seilbåter pryder landskapet; seilene deres er fyrtårn av liv i en ellers fredelig setting.

Den følelsesmessige virkningen av dette verket er både beroligende og reflekterende, og det vekker en følelse av ensomhet og introspeksjon. Monet sin teknikk gjør det mulig for betrakteren å føle den kjølige brisen og høre den myke lyden av bølgene som slår mot kysten — et øyeblikk fanget i perfekt stillhet. Historisk sett var denne perioden betydningsfull for impresjonistbevegelsen, hvor kunstnere som Monet eksperimenterte med lys og farge for å uttrykke sin opplevelse av naturen på en hittil usett måte. Verket står som et vitnesbyrd om Monets dyktighet til å fange flyktige øyeblikk i tiden, og inviterer oss til å stoppe opp og sette pris på enkelhetens skjønnhet.