Maleriet skildrer en smal gammel gate badet i det varme lyset fra en solnedgang. Scenen er rammet inn av høye, tett stilte bygninger med teksturerte vegger — noen mørke og stille, andre sterkt opplyste, noe som skaper en slående kontrast mellom skygge og lys. Sollyset spiller på brosteinen og leder blikket dypere inn i komposisjonen mot silhuetter i det fjerne nær en rosa vegg og frodig grønt. Kunstnerens penselstrøk fremhever både arkitekturens soliditet og kveldlysets forgjengelige kvalitet.

Fargepaletten domineres av dype gråtoner, rike okere og brent sienna, noe som fremkaller en middelhavsstemning. Denne paletten forsterker den nostalgiske, rolige følelsen man får ved å vandre i en gammel landsbygate ved skumringstid. De vertikale linjene og trappene som trekker seg tilbake, skaper en dynamisk rytme som inviterer til ettertanke rundt det stille menneskelige nærværet bak lyset.