Scenen utspiller seg under en blek, overskyet himmel; et lag med snø dekker bakken og takene på bygningene som danner bakgrunnen. En gruppe figurer er fokuspunktet, med kroppene bøyd fremover som om de er engasjert i en kollektiv innsats, med ryggen vendt mot betrakteren. Figurene er en blanding av stiler og farger, som om de jobber sammen. Komposisjonen antyder en følelse av felles mål, å jobbe sammen mot elementene. Den dempede paletten av grått, hvitt og subtile hint av farge fremkaller en følelse av ro.

Penselstrøkene har en bevisst kvalitet, med kunstneren som bruker en tilbakeholden teknikk som bidrar til den generelle atmosfæren. Formene er forenklet, noe som gir scenen en strenghet. Kunstnerens evne til å fange stemningen, den stille kvaliteten av en vinterdag, er bemerkelsesverdig. Maleriet har nesten en filmisk følelse, som et øyeblikksbilde av et øyeblikk suspendert i tid. Den generelle effekten er en stille kontemplasjon, som inviterer betrakteren til å vurdere den dypere meningen med scenen og livet til de avbildede menneskene.